Tekst/foto: Bård Bakås

Publisert 01.06.2014

Hundekjørersesongen 2013-2014 er over for denne gang. Vi må med en gang nevne at i vinter har det vært håpløst lite snø, og det har gått med mange timer i bil for å finne treningsforhold.

Det er bokført 190 mil siden vognsesongen startet i august til sleden ble parkert i påska. Det må vi si oss fornøyd med tross alt.

Sesongen har heldigvis vært noenlunde skadefri, og hundene har oppført seg fint og har vist vilje og treningslyst. Første langtur ble Gruveløpet 18. januar, som en del av rookiekurset til Femund jr. Her ble det styggvær over Narskaftet men de kom til mål. 

Femundløpet er beskrevet som egen sak på hjemmesida til larbak.com, men i ettertid er vi mer og mer imponert over at alle hundene med kjører kom friske men slitne inn til mål.

Line ut fra Røros under starten av Femundløpet jr.

Rørosløpet ble kjørt helga etter Femundløpet, og det var på 35 km lørdag og 35 km søndag. Da var hundene slitne og farten var ikke stor på lørdag. Mulig de var i Femundløpmodus ennå. Søndagen gikk litt bedre selv om vi vet at hundene lett kan løpe 35 km i større tempo.

Line og Aud inn til mål dag 1 på Rørosløpet

Det ble ingen flere løp, men har hatt bra med trening i mars og april. Her har vi kjørt lengre distanser og områdene rundt Hessdalen, Riasten ble flittig brukt.

Litt om hundene:

Scary: Vår kjære gamle lederhund kan ikke få nok skryt. Selv om hun nå begynner å merke tempoet er hun en fantastisk lederhund. Det er hun som skal ha all ære for at de kom seg over fra Tolga til Røros i det styggværet som var på Femundløpet. Hun har nå lært bort mye til den unge tispa Bris. Dessverre begynner vi å se at farten ikke er det den en gang har vært.

Bris: Gått som leder i hele vinter sammen med Scary. Hun er i sitt ess når hun synes Scary løper for sakte og bjeffer for å få opp farten. Aldri sliten, og er alltid like blid.

Tekk: Hun går bak sin søster Bris og er veldig avhengig av henne. Jobber konstant og hopper og sliter i lina hvis pausene blir for lange. Fikk en lei strekk i krysset eller hofta på siste tur i påska da det var gjennomslagsføre, men har aldri klaget.

Anka: Gått sammen med Tekk og løper og løper. Hun er litt tynn av vekst, men hun tar det igjen på arbeidsmoral. Ser ut som hun trives godt å gå bak lederne, men vil gjerne ha mere fart.

Cash: Stor og sterk som en bjørn. Veldig ivrig og kommer ikke fort nok i gang når selene er på. Kjefter og uler helt til ankeret slippes. Løper og løper, men er nok av de som ikke har for mye fart i kroppen.

Chris: Roligheten selv. Han ser ut som han gjerne vil ligge igjen i hundegården når vi skal ut å kjøre, men skinnet bedrar. Straks han får selene på og starten går jobber han med hele seg. Aldri slakk line. Løper veldig synkront med Cash. Imponerende at de store hannhundene ikke ble mer slitne etter siste tur i gjennomslagsføre i påska.

Vierma: Har ikke noe i spannet å gjøre, men har vært med matmor på skiturer som passer bedre for henne. Hun er den selvskrevne sjefen i hundegården og hele familiens kjæledegge.

Neste sesong:

Vi håper på en kald og kjølig sommer slik at vi kan opprettholde noe trening. Vår treningsvogn er for lett, så det har blitt anskaffet en gammel liten atv som motoren blir tatt ut av og på den måten kan kjøre med 8 spann og ennå ha bremsekraft nok.

Vi er på godfot med Marius Moholt fra kennel Ulveblikk, og får muligens bruke 2 hunder derfra til neste vinter. Line er fast bestemt på å prøve seg på Femund 400. Dit er det langt frem og mye trening, men det er lov å ha trua.

God sommer.